Annlaug
apr 24

Før så husker jeg at lørdag, det var dagen da jeg, min mor eller andre familie medlemmer fant på noe sammen, en tur i byen, handle litt se på livet på torvet eller rett å slett en napoleons kake bå en av byens cafeer, men nå hva er lørdagen blitt??? Jo da det har blitt en dag der det som har blitt forsømt i uka, blir tatt alt fra husarbeid, vask av bil, for ikke snakk om vask av klær er jeg riktig uheldig så blir det å snakk om vask av vinduer, som må nesten vaskes en gang i md da de er så store at man ser møkka sette seg fast med en gang. Nå som sola skinne å jeg har hele dagen alene, hva gjør jeg! jo da sitter inne, leverer oppgaver, retter en stil som sønnen min har knotet ned nå ny norsk å håper dette virkelig blir slutt på!

For det jeg vil ha en en helg som jeg kan bruke på andre ting, en helg der jeg kan føle det er greit å legge noe bort, en helg der jeg kun skal kose meg med familien, ta en tur ut der jeg ikke tenker på alt det som ligger hjemme, hva er det med det at det heletiden skal være ryddig, det skal se pent ut, det skal være rent??? ikke det at jeg sier det skal ligge møkk, men hva er farlig da med noen små hybelkaniner? Så lenge de ikke formerer seg fritt, at man har noe styring på det.

Argh… hva skal man gjøre???

mar 24

Loke er opprinnelig en av jotnene, men etter å ha blandet blod med Odin ble han tatt opp som en halvgud av æsene – men kan nok med rette regnes som deres fiende. Faren er jotnen Fårbaute og moren heter Lauvøy  eller Nål . Han har to brødre, Byleist og Helblinde. Av utseende er han fager. Han er slu og ikke til å stole på, og er ofte til stor skade for æsene. Han gjør det som regel godt igjen når han blir tvunget til det av gudene, og viser seg som gudenes fiende – og jotnenes venn – når det gjelder. Ved Ragnarok kommer han tilbake som en av jotnenes førere, og barna hans forårsaker stor skade. Loke hadde tre barn med gygra Angerboda i Jotunheim: Fenre, Jormungand og Hel. Fenre er en ulv, Jormungand er en eiterspyende orm, og Hel en fæl kvinne. Barna ble oppfostret i Jotunheim, og gudene visste allerede da at de kom til å volde dem mye vondt. Odin sørget for at de ble brakt til Valhall, men ville ikke drepe dem; skjebnens gang måtte ikke brytes, og det hellige fristed Valhall måtte heller ikke krenkes. Likevel forsøkte de å plassere dem slik at de gjorde minst mulig skade; Hel ble satt ned i Nivlheim for å motta alle som døde av sykdom eller alderdom. Jormungand ble kastet ned i havet. Han er så stor at han rekker omkring hele Midgard. Fenris ble oppvokst i Åsgard, men gudene ville ikke drepe ham for ikke å forstyrre skjebnens gang eller krenke det hellige fristedet Valhall. Fenre var så vill at det bare var Ty som turde å gi den mat. Den vokste seg så stor at gudene forsøkte å binde ham. De forsøkte seg med list og sa at de ville teste hans styrke. Ulven slet de to første lenkene, men den tredje, Gleipne, var laget av noen svartalver og var den sterkeste. Æsene tok med ulven ut på holmen Lyngve i sjøen Åmsvartne. Ulven lot seg binde på det vilkår at en av dem la hånden sin i munnen hans til pant hvis båndet var uslitelig. Ty gikk med på å legge sin høyre hånd i munnen hans. Fenre klarte ikke å slite båndet, og da han så at gudene ikke hadde tenkt til å sette ham fri igjen, bet han hånden av Ty. Loke var gift med Sigyn, og hadde flere sønner med henne. Dessuten ble han far, eller rettere sagt mor, til Odins hest Sleipner. Sleipner var verdens raskeste hest, den var grå og hadde åtte føtter. Når en forsøker å knytte all informasjonen en har om Loke sammen til en helhet, viser det seg at dette er vanskelig eller umulig. Dette skyldes mangfoldet som er knyttet til denne skikkelsen. Det er mulig at dette mangfoldet skyldes at Loke gjennom tidens løp har fått stadig nye trekk, og at de nye står helt eller delvis i konflikt med de gamle. Det gjør ikke tolkningen av denne personen lettere at han kjønnslig sett er et dobbeltvesen. Kanskje er fortellingen om at Loke fødte Sleipner et passende trekk for Loke, og som svarer til at Odin kalte ham for barselkvinne i underverdenen. Det sies også i Hyndlakvadet at Loke spiste et halvbrent kvinnehjerte, og at han deretter fødte alle heksers stammor. På tross av alle mytene Loke spiller viktige roller i, er han langt vanskeligere å forklare enn guder vi vet langt mindre om, som for eksempel Heimdall og Balder. Lokes merkelige seksuelle type, kan se ut til å støtte teorier om at han bør settes i forbindelse med fruktbarhets- og vekstguddommer, men fra en videre synsvinkel ser Loke ut til å stå relativt fjernt fra denne gruppen. En kan legge mer vekt på forklaringer om at Loke opprinnelig kan ha vært en dødsgud. Loke var altså Hels far, dødsgudinnen. Andre forklaringer går ut på at han utgjorde den destruktive siden av Odins vesen, og at han først senere har blitt spaltet ut som egen guddom. Men ser en Loke under ett, synes en tilknytning til dødsriket spinkel og usikker ut. Det finnes ikke noe spor etter religiøs dyrkelse av Loke, og ingen stedsnavn tyder på at han har hatt helligdommer noen steder. Loke lar seg ikke påvise hos sørgermanerne, og det finnes heller ikke nøyaktige paralleller til ham. Likevel finnes det trekk som kan knyttes til Loke: Mest påfallende er likhetene med enkelte momenter i myter om Prometheus. Han var av jotunslekt, sønn av titanen Iapetos – av natur gudenes motstander. I de greske mytene er han ikke bare menneskenes skaper, men er også deres velgjører: Zevs hadde nektet de jordskapte del i ilden, men Prometheus stjal den til dem. På grunn av dette, og andre ugjerninger, ble han straffet. Han ble smidd fast i en klippe i Kaukasus. Hver dag kommer det en ørn som spiser av leveren hans, og hver natt vokser den seg hel igjen. Det finnes absolutt likheter med myten om Loke her, men også forskjeller. Både Prometheus blir straffet på omtrent samme måte fordi de motarbeider gudene. Men mens den nordiske jotunsønnen fører sin krig på egne vegne, hører Prometheus hjemme i de såkalte kulturguders krets – de stilte seg på menneskenes side og brukte sin intelligens til å fravriste gudene fordeler og krefter de hadde nektet menneskene del i. Loke ytte ikke noe bidrag til kulturen som kan sammenlignes med Prometheus` gave – fiskenettet har liten betydning sammenlignet med ilden, og han oppfant det heller ikke for menneskenes skyld eller gav det til dem. Lokes konflikt med gudene ved Ægirs gilde har også paralleller i det greske sagn om Tantalos. Han var Zevs` sønn, men menneske og konge i Lydia. Gudene mottok ham ved deres bord, men da han viste seg uverdig til vennskapet ble han utstøtt og straffet med sult og tørst i underverdenen. Slike sammenligninger, selv om de er usikre, bidrar ikke mye til forståelsen av Loke som helhet. Men de trekker ham uansett nærmere den gruppen av gamle gudeskikkelser som i mange folkeslags mytologi fremtrer som en blanding av komikk, bedrag, skamløshet og falskhet, og som i tillegg har hatt en funksjon som kulturskapere. Loke hører til en viss grad hjemme i denne gruppen, men ikke som kulturskaper. Hvis en skal se på alle mytene samlet; fra urtiden da han blandet blod med Odin og til Ragnarok, ser vi at han blir verre og verre. Han ender opp som Balders banemann og blir fører for jotnene i den avgjørende kamp. Således kan Loke betraktes som gudenes hovedfiende, og som en legemliggjørelse av verdens forringelse fra skapelsen til Ragnarok.

jan 23

Isis og jomfru Maria er gjenspeilinger av hverandre.

Alle de kristne tros retninger og symboler kommer fra de egyptiske gudene.
Oppstandelsen, livet etter døden, befruktingen av en gud, triader og treenighet, ideen om at en mann kan være både gud og menneske, offergaver, til å med englevinger og djevelens hover.
Alt dette kom tusenvis av år før Jesus.
De ti budene er en enklere versjon av det negative skriftemålet egyptere avga for å erklære sin uskyld når de døde: `jeg har ikke drept.`

Ankhen
Ifølge symbolanalytikerne skal de to stengene i korset representere henholdsvis mannlig og kvinnelig kraft, mens sammenstillingen av de arketypiske mannlige (kors) og kvinnelige (sirkel) symbolene skal symbolisere fruktbarhet og skapende kraft. Sirkelen forestiller også “sola på horisonten” som igjen skal bety gjenfødelse og reinkarnasjon.
Symbolet opptrer mye i egyptiske skrifter om gjenfødelse. Varianter har blitt brukt av bl.a. de koptiske kristne (i Sudan og Etiopia) som et symbol på Kristus’ gjenkomst. For Wiccanere og neopaganister symboliserer ankhen udødelighet og ferdigstillelse.

Isis

Hieroglyfen som representerer hennes navn er et bilde av en trone. I egyptiske avbildninger er hun ikledd dette symbolet på hodeplagg. I senere versjoner blir hun vist bærende på solskiven støttet av to kuhorn, og noen ganger omringet av to fjær som hun har lånt fra gudinnen Hathor. Andre ganger blir hun avbildet med dragens beskyttende vinger.
Isis var en universell gudinne og ble identifisert med Sothis (det egyptiske navnet på stjernen Sirius), som ligger nær Orion-konstellasjonen. Egypterene identifiserte seinere Orion med Osiris. Isis ble også dyrket under navnet Isothis.
Isis avbildes ofte som mor mens hun dier Horus, et bilde som ligner mye på den kristne versjonen med jomfru Maria og Jesusbarnet.

Kilder Wipicedia, Wiliam Dechter

jan 21

Dette skrev jeg når jeg var 10 til min fille Onkel. Men forsatt like aktuelt, utrolig fint sted. Det beste for mange er utsikten, jeg liker tunellen.

Det var en gang en stolt ung mann som hadde fått i oppgave å grave en tunell fra Drammen by, til toppen av en gammel vulkan som skuet over byen.
Han samlet sammen gode venner som kunne hjelpe han, en til å bære ut steinen fra tunellen, en til å hogge den og en til å sprenge. Han selv skulle sørge for at tunellen ble rett og fin.
Etter en stund så begynte han å bli sliten av all stein bæringen, huggingen og sprengingen at han fant seg en fin fjellhylle til å hvile på.
Det var da et troll kom til han i drømmen, det spurte så stille å så vakkert om hjelp det hadde vert fanget inne i vulkanen i mange tusen år av en slem heks.
Dette trollet var heller ikke som alle andre troll, det var et snilt og vakkert troll som sin oppgave var å ta vare på naturen og dyrene som nå levde på vulkanen, etter som det er en vulkan så kan du tenke deg at det ikke var lett for dyrene uten hjelpen til trollet.
Vulkanen var nå øde og forlatt.
Det var da den unge mannen vaknet å ville finne trollet, han skjønte at han ikke kunne være så langt unna for han kunne ”høre” trollet, de begynte så å grave rundt og rundt og rundt. Til slutt så kom de frem til en krystall hule, midt i denne hulen lå trollet sov, men da det kjente den friske brisen på huden vaknet det, strakk seg og begynte å synge av glede, det var da veggene sprakk og de kunne se lyset fra toppen av vulkanen.
Den tapre unge mannen hadde gravd en spiral tunell til toppen av vulkanen, nå som trollet endelig var ute, kom dyrene tilbake naturen ble frodig og grønn.
Alle menneskene kunne nå lett komme seg til toppen, som den dagen i dag heter spiralen.

Fakta: Spiralen i Drammen er en gammel vulkan. Mamma sin Onkel var med på å grave ut spiralen der han fant mange rare fossiler som jeg har i dag.
Spiraltrollet bli i dag brukt som natur og dyr lærer på spiralen når barnehager kommer på besøk.

jan 19

De store hendene dine løfter meg opp,

kaster meg høyt opp i lufta, jeg kjenner suget i magen, følelsen av å fly beruser meg. Jeg kjenner dine trygge armer holder rundt meg, tar meg i mot der jeg kommer susende, alltid trygg i dine armer.

Skogen roper på oss Batti, det er blomster som må få komme med oss hjem, det er stener som må studeres, bekker som må hoppes over.

Skogen roper på oss, sett meg på nytt på skuldrene dine, la oss gå inn i den mørke skogen, la oss bli der, vil ikke miste deg Batti, vil ikke miste minnene Batti… hvor er du bestefar….Nekter å bli helt voksen uten deg, vil ha den jenta, den gleden hun følte inne i meg, til jeg på nytt kan gå i skogen med deg Batti…

jan 19

Det er mørkt jeg kjenner snøen treffe nakken min der jeg går med hodet bøyd, ser på skoene mine som snart er helt hvite av snø, de løfter seg ikke like lett det virker som de er slitne av å gå alene i mørket.

Snøen som har truffet nakken min holder på å smelte, jeg kjenner de våte dråpene renne ned den varme ryggen min, det er avkjølende på en god måte, ryggen min virker som den nyter den kjølige følelsen, den virker sliten av å gå bøyd hele tiden, lei av å holde alle bekymringene oppe, når den egentlig har lyst til å knekke sammen i mørket.

Håret som krøller seg når snø samler seg med svette henger ned foran øynene mine, men det skygger ikke det er som det heller pakker meg inn i en egen verden der kun jeg selv er, helt alene i mørket der kun stjernene holder meg med selvskap.

Jeg setter meg ned i snøen, sliten av alle bekymringene, trøtt av alle skrittene våt av svette.

Så titter jeg opp, stryker håret forsiktig vekk fra ansiktet, ser opp mot stjernene og ønsker at jeg ikke var alene her med tankene, det er da handa mi finner mobilen i kåpe lomma, et ubesvart anrop……

Jeg har deg, jeg er ikke alene… tusen takk min venn