jan 19

Bestefar…

De store hendene dine løfter meg opp,

kaster meg høyt opp i lufta, jeg kjenner suget i magen, følelsen av å fly beruser meg. Jeg kjenner dine trygge armer holder rundt meg, tar meg i mot der jeg kommer susende, alltid trygg i dine armer.

Skogen roper på oss Batti, det er blomster som må få komme med oss hjem, det er stener som må studeres, bekker som må hoppes over.

Skogen roper på oss, sett meg på nytt på skuldrene dine, la oss gå inn i den mørke skogen, la oss bli der, vil ikke miste deg Batti, vil ikke miste minnene Batti… hvor er du bestefar….Nekter å bli helt voksen uten deg, vil ha den jenta, den gleden hun følte inne i meg, til jeg på nytt kan gå i skogen med deg Batti…

2 kommentarer

  1. annlaug sier:

    Mina
    Det er lettere å skrive av seg mørke tanker, sorg og savn en det er å innrømme at man har dem…

  2. Mina sier:

    Alle burde ha en slik bestefar, men så mørk du er om dagen ikke likt deg…

Skriv et svar